DEL 1: KULTURSKOLEN

Jeg mener at dette prosjektet er viktig fordi det i tillegg til å være alt man kan ønske seg av et moderne kulturhus også representerer nytenkning som kan bidra til å løse et av våre store samfunnsproblemer. Det åpner  dessuten for finansieringskilder som ligger utenfor mindre prosjekters rekkevidde.

Jeg er særlig opptatt av kulturskolens rolle og denne første delen vil dreie seg om den. For øvrig slutter jeg meg til brukergruppas rapport.

Kulturskolens egenart

Alle norske kommuner skal ha to skoleslag: grunnskole og kulturskole. Ser man bort fra det faglige innhold kan man kort skissere forskjellen slik:
Grunnskolen er obligatorisk og dens oppgave er å føre hele folket fram til et visst kunnskapsnivå. Derfor må undervisningen bygge på en felles norm.
Kulturskolen er frivillig og har fokus på elevenes egen kreativitet, kunnskapstørst og ferdigheter. Undervisningen kan i særlig grad bygge på den enkeltes forutsetninger.

Kulturskolens begrunnelse

Alle som arbeider med barn vet at det er enorme individuelle forskjeller i evne og utvikling på alle alderstrinn. Det ligger i sakens natur at samsvar mellom grunnskolens normer og barnets individuelle utviklingskurve blir avgjørende for hennes utbytte av skolegangen.

Kulturskolen ble dannet fordi man innså at det var uråd å gi elevenes ”kunstneriske” utvikling tilstrekkelig plass innen grunnskolens rammer. Man trengte en institusjon hvor individets faktiske ståsted, ikke normen, kunne være utgangspunkt.

Kulturskolens innhold

De første kulturskolene var i hovedsak rene musikkskoler. Først i de senere år er fagkretsen utvidet til å omfatte det meste av tradisjonelle kulturfag, i det aller siste også mediefag. Jeg ser ingen grunn til at utviklingen skal stoppe med det.

Når framtidens historikere og arkeologer skal karakterisere vår kultur er det vår tenkning og det den har avstedkommet som vil vekke oppsikt. Bl a derfor ser jeg på naturfagene som i høyeste grad hjemmehørende under kulturfag. For min del ser jeg gjerne at kommende faglige utvidelser i kulturskolen vil dreie seg om dem.

Kulturskolen som grunnskolens ”missing link”

Jeg våger nesten å påstå at alle barn i utgangspunktet vil utforske og forstå alt verden. Interesse er altså ikke først og fremst noe man får, det er noe man kan miste.

Jeg tror ikke noe på at Lise alltid har hatet matematikk, jeg tror hun hater den fordi hun aldri rekker å bli fortrolig med matematiske konsepter før hun, av hensyn til læreplanens progresjon, må anvende dem som grunnlag for neste fase. Interesse forutsetter innsikt.

Om Lise i tide fikk velge matematikk i kulturskolen ville hun alltid lykkes fordi eneste pådriver ville være hennes eget vitebegjær. Hun kunne komme til å elske matte.

Kulturskolen og samfunnet

For samfunnet vil en velfungerende kulturskole med naturfagene i fagkretsen i første rekke bety et større innslag av kunnskapsrike og velorienterte barn og ungdom i befolkningen. Særlig i lys av alarmerende meldinger om interesseløshet og synkende kunnskapsnivå blant unge er det underlig at kulturskolens potensial ikke er erkjent forlengst.

Kulturskolens utsatte posisjon

I disse tider lyder begrep som ”direktiver”, ”normering” og ”kvalitetsgaranti” også innen kulturskolens vegger. Slikt gjør meg ytterst nedstemt fordi det vitner om fravær av innsikt i kulturskolens egenart og potensial, slik her beskrevet, selv i skolens øverste ledelse. Normering i kulturskolen vil trenge inn som et stålsverd i en relasjon som på sitt beste er et forhold mellom læresvenn og mester og gjøre oss til tafatte kjøpere og selgere av tredjeparts produkter. Den framtidige kulturskolen reduseres til en skygge av sine muligheter.  

Jeg vil oppfordre alle som engasjerer seg om å gå på barrikadene og i det minste kreve en skikkelig og demokratisk debatt når kulturskolens egenart trues. 

For øvrig ønsker jeg hele greia dit pepper’n gror.