DEL 1: KULTURSKOLEN

Jeg mener at dette prosjektet er viktig fordi det i tillegg til å være alt man kan ønske seg av et moderne kulturhus også representerer nytenkning som kan bidra til å løse et av våre store samfunnsproblemer. Det åpner  dessuten for finansieringskilder som ligger utenfor mindre prosjekters rekkevidde.

Jeg er særlig opptatt av kulturskolens rolle og denne første delen vil dreie seg om den. For øvrig slutter jeg meg til brukergruppas rapport.

Kulturskolens egenart

Alle norske kommuner skal ha to skoleslag: grunnskole og kulturskole. Ser man bort fra det faglige innhold kan man kort skissere forskjellen slik:
Grunnskolen er obligatorisk og dens oppgave er å føre hele folket fram til et visst kunnskapsnivå. Derfor må undervisningen bygge på en felles norm.
Kulturskolen er frivillig og har fokus på elevenes egen kreativitet, kunnskapstørst og ferdigheter. Undervisningen kan i særlig grad bygge på den enkeltes forutsetninger.

Kulturskolens begrunnelse

Alle som arbeider med barn vet at det er enorme individuelle forskjeller i evne og utvikling på alle alderstrinn. Det ligger i sakens natur at samsvar mellom grunnskolens normer og barnets individuelle utviklingskurve blir avgjørende for hennes utbytte av skolegangen.

Kulturskolen ble dannet fordi man innså at det var uråd å gi elevenes ”kunstneriske” utvikling tilstrekkelig plass innen grunnskolens rammer. Man trengte en institusjon hvor individets faktiske ståsted, ikke normen, kunne være utgangspunkt.

Kulturskolens innhold

De første kulturskolene var i hovedsak rene musikkskoler. Først i de senere år er fagkretsen utvidet til å omfatte det meste av tradisjonelle kulturfag, i det aller siste også mediefag. Jeg ser ingen grunn til at utviklingen skal stoppe med det.

Når framtidens historikere og arkeologer skal karakterisere vår kultur er det vår tenkning og det den har avstedkommet som vil vekke oppsikt. Bl a derfor ser jeg på naturfagene som i høyeste grad hjemmehørende under kulturfag. For min del ser jeg gjerne at kommende faglige utvidelser i kulturskolen vil dreie seg om dem.

Kulturskolen som grunnskolens ”missing link”

Jeg våger nesten å påstå at alle barn i utgangspunktet vil utforske og forstå alt verden. Interesse er altså ikke først og fremst noe man får, det er noe man kan miste.

Jeg tror ikke noe på at Lise alltid har hatet matematikk, jeg tror hun hater den fordi hun aldri rekker å bli fortrolig med matematiske konsepter før hun, av hensyn til læreplanens progresjon, må anvende dem som grunnlag for neste fase. Interesse forutsetter innsikt.

Om Lise i tide fikk velge matematikk i kulturskolen ville hun alltid lykkes fordi eneste pådriver ville være hennes eget vitebegjær. Hun kunne komme til å elske matte.

Kulturskolen og samfunnet

For samfunnet vil en velfungerende kulturskole med naturfagene i fagkretsen i første rekke bety et større innslag av kunnskapsrike og velorienterte barn og ungdom i befolkningen. Særlig i lys av alarmerende meldinger om interesseløshet og synkende kunnskapsnivå blant unge er det underlig at kulturskolens potensial ikke er erkjent forlengst.

Kulturskolens utsatte posisjon

I disse tider lyder begrep som ”direktiver”, ”normering” og ”kvalitetsgaranti” også innen kulturskolens vegger. Slikt gjør meg ytterst nedstemt fordi det vitner om fravær av innsikt i kulturskolens egenart og potensial, slik her beskrevet, selv i skolens øverste ledelse. Normering i kulturskolen vil trenge inn som et stålsverd i en relasjon som på sitt beste er et forhold mellom læresvenn og mester og gjøre oss til tafatte kjøpere og selgere av tredjeparts produkter. Den framtidige kulturskolen reduseres til en skygge av sine muligheter.  

Jeg vil oppfordre alle som engasjerer seg om å gå på barrikadene og i det minste kreve en skikkelig og demokratisk debatt når kulturskolens egenart trues. 

For øvrig ønsker jeg hele greia dit pepper’n gror.

DEL 2: KULTURHUSET

Kulturhuset som kulturskolemiljø

Konservativt anslått vil kulturskolens daglige aktivitet alene medføre 10-15 000 kulturhusbesøk i året. Når elevene kommer eller går eller venter på tur vil de befinne seg i et miljø av bibliotek, gallerier, museer og kafeer. Kanskje sniker de seg inn i hovedsalen for å se på riksteaterets forberedelser til kveldens forestilling og dermed få impulser som kan bidra til å gjøre teater til en naturlig del av deres fremtidige liv. I alle fall gjør det kulturhuset til en naturlig del av deres nærmiljø.

Kulturhuset som festival- og konferansesenter

Fire dager på forsommeren arrangeres hvert år filosofifestival i Kragerø. Da vil kulturhuset være belagt med foredrag, paneldebatter, kunstneriske innslag og filosofikafeer fra morgen til kveld. Ganske sikkert vil andre tilsvarende store arrangementer melde sin interesse. Forutsatt tilpassing og hotellkapasitet i rimelig nærhet kan kulturhuset også bli et attraktivt konferansesenter.

Kulturhuset som ventehall

For buss- og ferjepassasjerer kan enerverende ventetid forvandles til verdifull opplevelsestid dersom kulturhuset også fungerer som ventehall. Med kulturhuset som nærmeste nabo ville det være meningsløst å ha egne bygg for formålet, de ville i så fall framstå som monument over manglende samarbeidsånd og menneskelig dårskap.

Kulturhuset og leirskolen

Når den maritime leirskolens normale sesong er slutt vil kulturhuset, slik jeg tenker meg det, gi mulighet for en annen type leirskolevirksomhet. Kulturhuset vil da få jevnlige besøk av ”fremmede” skolebarn og de kommer ikke primært for utstillinger eller konserter. De kommer for å observere og deres mål er bygningsmassens mest unike del: Kunnskapstårnet. Alt etter planer og værforhold vil de besøke det astronomiske observatoriet på toppen eller det marinbiologiske på havbunnen.

Kunnskapstårnet

Fra fjorden et landemerke, en litt merkelig imitasjon av et fyrtårn 10 – 15 meter ute i vannet. En gangbro forbinder Kunnskapstårnet med kaien og resten av kulturhuset. Broen fortsetter rundt tårnet og tjener som forankring for et sirkulært system av flytebrygger.

De fleste vil vite at det dreier seg om et landemerke også i overført betydning: Det forteller om en kulturforståelse som sidestiller intellektuell og kunstnerisk opplevelse, et konsept hvor stjernehimmelen over og havbunnen under inngår i kulturhusets innhold.

Tilleggstanker

Ivar Tollefsen foreslo i sin tid å slepe et helt kulturhus inn til Blindtarmen. Jeg ser ikke bort fra at Tårnet kunne hentes på tilsvarende måte. Særlig ville jeg likt det dersom Tårnet var en kondemnert oljeinstallasjon, modifisert og resirkulert for vårt formål. Uansett økonomi er det noe grunnleggende riktig med gjenbruk.

I byen kan Tårnet brukes til mer enn å markere kulturhusets beliggenhet. Det kan brukes som solur og også markere andre tidsbegivenheter. Dersom siktlinjen er lang nok kan en f eks la skyggen av tårnet treffe en dertil utformet installasjon når solen vender ved nyttår. På den måten kan man bidra til å utvide folks begrep om tid, særlig ”lokal tid”.

Med et astronomisk observatorium i bykjernens umiddelbare nærhet må man forholde seg til fenomenet lysforurensning. På litt sikt vil det medføre en mye vennligere bybelysning.

DEL 3: FINANSIERING

I to foregående artikler har jeg foreslått et kulturhuskonsept hvor vi:

1) søker om å bli vertskap for et prosjekt som tar sikte på å bruke kulturskolen som ressurs for å motvirke interesseløshet og synkende kunnskapsnivå i grunnskolen,

2) innlemmer naturfagene i kulturskolens fagkrets,

3) bygger et kulturhus på Jernbanekaia i samordning med transportselskapene,

4) bygger et tårn med fortøyingsanlegg utenfor hovedbygningen med et astronomisk observatorium på toppen og et marinbiologisk observatorium på havbunnen.

Jeg har med overlegg latt være å snakke om finansiering så langt, i min logikk kommer spørsmålet om hva man skal ha før spørsmålet om hva det koster.
Dessverre er livet for kort og jeg for treg til at jeg kan stille med troverdige tall. Uten tvil blir dette alternativet dyrt, kanskje rådyrt. Men samtidig forutsetter det tilgang på finansieringskilder utenfor mindre ambisiøse prosjekters rekkevidde.

Statlig finansiering

Avgjørende for gjennomføringa er at prosjektet får status som nasjonalt eksperiment. Det burde være tenkelig ettersom det skal bidra til å løse et akutt og høyprofilert nasjonalt problem. Det skulle tilsi omfattende statlige finansieringsbidrag.

Sponsorfinansiering

Prosjektets nasjonale profil og prestisjetunge formål skulle vekke interesse hos sponsorer av en helt annen størrelsesorden enn det vi ellers kan håpe på å finne.

Kommunal finansiering

Det er en alltid nærværende kjensgjerning at en foreldet og bakstreversk samfunnsorganisasjon gjør det mulig for borgerne av verdens rikeste demokrati å leve i en tilstand av offentlig fattigdom. Når velferdsstaten krymper trenger vi å bevare restene mer enn vi trenger å utvikle oss. Derfor ønsker jeg å være tilbakeholden med å påføre kommunen tunge økonomiske tilleggsbyrder.

Folkets finansiering

I gamle dager for ikke så lenge siden, den gangen gjennomsnittsinntekten var brøkdelen av hva den er nå, var det kulturhus av ymse slag i hver en grend. Husene var forskjellige men drømmen den samme. Ellers hadde husene det til felles at de var bygd og fullfinansiert av lokalbefolkningen selv.
I dag virker slikt utenkelig. Likevel: uten at en vesentlig del av befolkningen deler drømmen og er innstilt på å yte noe personlig for å se den virkeliggjort tror jeg knapt den lar seg gjennomføre. Det er hos oss, befolkningen, ikke i kommunen, at den store lokale tilskuddsevnen finnes.
Om hver tiende av oss i gjennomsnitt var villig til å gi en bensintank i måneden over løpetiden for et billån ville det utgjøre flerfoldige titalls millioner kroner. Om våre håndverkere og snekkere i tillegg la inn samfunnsinnsats i sine anbud ville yttelige millioner spares.

Besøksfinansiering

Med kulturskole, bibliotek, kino, venteromfunksjon og båthavn for en vesentlig del av båtfolket bør kulturhuset bli byens mest besøkte bygning selv uten dem som kommer for å benytte seg av husets mer typiske tilbud. Disse brukerne vil i utgangspunktet kanskje ikke tilføre så mye i økonomisk henseende. Men nærkontakten vil gi ekstraordinær eksponering av husets aktivteter. Dessuten vil de bidra med ”kritisk masse”, det forholdet at et sted med mange mennesker vil trekke til seg flere. Folk søker sammen.

Inntektsfinansiering

Gjestehavn/utleiehavn m fasiliteter tilknyttet Tårnet er naturlige inntektskilder, like så tilgang til Tårnet selv. Ut over det har jeg mangelfulle kunnskaper men regner med at andre kan supplere.

Brukerfinansiering

Mange lag og foreninger har erfart at kulturhuset er blitt for dyrt og vært tvunget til å legge aktiviteten sin andre steder. For meg blir det veldig galt, det er jo på sett og vis nettopp dem vi betaler for å ha der. De faste brukerne bør ikke være nødt til å betale det bruken faktisk koster, de kan eventuelt gjøre innsats på andre måter. Ingen brukerfinansiering.

Sluttord

Jeg frykter at den største kneiken kan bli å få de lokale aktørene til å samarbeide. Får man Fjordbåtselskapet bort fra egne planer og heller kjøpe seg inn i kulturhuset? Er det mulig å få Lauersens Legat til å tilpasse sine planer for kulturhusets behov? Osv.
Vel, konsulent Rune Håndlykken hevder at slikt skjer stadig oftere i resten av landet. Da kan det vel gå her også?

Om vi redder oss i land så tror jeg uansett at utfordringene kommer til å hagle de nærmeste årene. Men for dem som vokser opp i de derpå følgende femti år vil disse problemene ikke finnes, for dem har kulturhuset alltid vært der. De ville sikkert aldri komme på den tanken at hvis deres opphav ikke hadde tatt det løftet som krevdes så ville byen, kanskje også deres egne liv, ha vært gråere.
Jeg ønsker oss alle lykke til.

Einar Bang