DEL 2: KULTURHUSET

Kulturhuset som kulturskolemiljø

Konservativt anslått vil kulturskolens daglige aktivitet alene medføre 10-15 000 kulturhusbesøk i året. Når elevene kommer eller går eller venter på tur vil de befinne seg i et miljø av bibliotek, gallerier, museer og kafeer. Kanskje sniker de seg inn i hovedsalen for å se på riksteaterets forberedelser til kveldens forestilling og dermed få impulser som kan bidra til å gjøre teater til en naturlig del av deres fremtidige liv. I alle fall gjør det kulturhuset til en naturlig del av deres nærmiljø.

Kulturhuset som festival- og konferansesenter

Fire dager på forsommeren arrangeres hvert år filosofifestival i Kragerø. Da vil kulturhuset være belagt med foredrag, paneldebatter, kunstneriske innslag og filosofikafeer fra morgen til kveld. Ganske sikkert vil andre tilsvarende store arrangementer melde sin interesse. Forutsatt tilpassing og hotellkapasitet i rimelig nærhet kan kulturhuset også bli et attraktivt konferansesenter.

Kulturhuset som ventehall

For buss- og ferjepassasjerer kan enerverende ventetid forvandles til verdifull opplevelsestid dersom kulturhuset også fungerer som ventehall. Med kulturhuset som nærmeste nabo ville det være meningsløst å ha egne bygg for formålet, de ville i så fall framstå som monument over manglende samarbeidsånd og menneskelig dårskap.

Kulturhuset og leirskolen

Når den maritime leirskolens normale sesong er slutt vil kulturhuset, slik jeg tenker meg det, gi mulighet for en annen type leirskolevirksomhet. Kulturhuset vil da få jevnlige besøk av ”fremmede” skolebarn og de kommer ikke primært for utstillinger eller konserter. De kommer for å observere og deres mål er bygningsmassens mest unike del: Kunnskapstårnet. Alt etter planer og værforhold vil de besøke det astronomiske observatoriet på toppen eller det marinbiologiske på havbunnen.

Kunnskapstårnet

Fra fjorden et landemerke, en litt merkelig imitasjon av et fyrtårn 10 – 15 meter ute i vannet. En gangbro forbinder Kunnskapstårnet med kaien og resten av kulturhuset. Broen fortsetter rundt tårnet og tjener som forankring for et sirkulært system av flytebrygger.

De fleste vil vite at det dreier seg om et landemerke også i overført betydning: Det forteller om en kulturforståelse som sidestiller intellektuell og kunstnerisk opplevelse, et konsept hvor stjernehimmelen over og havbunnen under inngår i kulturhusets innhold.

Tilleggstanker

Ivar Tollefsen foreslo i sin tid å slepe et helt kulturhus inn til Blindtarmen. Jeg ser ikke bort fra at Tårnet kunne hentes på tilsvarende måte. Særlig ville jeg likt det dersom Tårnet var en kondemnert oljeinstallasjon, modifisert og resirkulert for vårt formål. Uansett økonomi er det noe grunnleggende riktig med gjenbruk.

I byen kan Tårnet brukes til mer enn å markere kulturhusets beliggenhet. Det kan brukes som solur og også markere andre tidsbegivenheter. Dersom siktlinjen er lang nok kan en f eks la skyggen av tårnet treffe en dertil utformet installasjon når solen vender ved nyttår. På den måten kan man bidra til å utvide folks begrep om tid, særlig ”lokal tid”.

Med et astronomisk observatorium i bykjernens umiddelbare nærhet må man forholde seg til fenomenet lysforurensning. På litt sikt vil det medføre en mye vennligere bybelysning.